Tung styrketrening for deg med revmatisk sykdom

Av fysioterapeut Jørgen Pettersen ved Kapabel Helse

Fysisk aktivitet er en viktig del av behandlingen ved flere revmatiske sykdommer. Det gjelder også styrketrening, og for mange kan treningen være betydelig tyngre enn man kanskje skulle tro. 

Må styrketreningen være lett? Bør man unngå tunge vekter? Er det farlig å trene når leddene gjør vondt?

For mange er svaret nei.

Tung styrketrening kan være både trygt og nyttig – også ved flere revmatiske sykdommer.

Tung trening kan være en del av løsningen

Det er forståelig at man blir forsiktig når man har smerter, stivhet eller betennelse i ledd. Samtidig er ikke smerte i seg selv et tegn på at leddet tar skade av belastningen.

Nyere forskning tyder på at høyintensiv trening hos personer med inflammatoriske revmatiske sykdommer generelt er trygt når treningen er individuelt tilpasset. 

En systematisk oversikt fra 2026 fant at trening med høy intensitet, inkludert styrketrening, var trygt for personer med inflammatoriske revmatiske sykdommer. Treningen førte ikke til økt sykdomsaktivitet og kunne bidra til bedre fysisk funksjon og mindre smerte.

Hos personer med revmatoid artritt har en egen metaanalyse sett nærmere på effekten av trening med høy intensitet. Her fant forskerne blant annet bedre utvikling i muskelstyrke og kondisjon sammenlignet med trening med lavere intensitet. Ingen av studiene rapporterte treningsrelaterte bivirkninger.

Det betyr ikke at alle skal begynne med maksløft eller trene til total utmattelse. Poenget er at man ikke automatisk trenger å holde belastningen lav bare fordi man har en revmatisk sykdom.

Hvorfor er styrketrening nyttig?

Ved flere revmatiske sykdommer kan smerter, inaktivitet og redusert belastning over tid føre til at man mister muskelstyrke og fysisk kapasitet.

Styrketrening kan bidra til å:

• øke muskelstyrke og muskelmasse

• gjøre hverdagslige aktiviteter lettere

• forbedre fysisk funksjon

• øke toleransen for belastning

• bidra til bedre generell helse og livskvalitet

  
  

American College of Rheumatology anbefaler regelmessig trening ved revmatoid artritt og anbefaler også styrketrening fremfor ingen styrketrening. Hvor ofte, hvor tungt og hvilke øvelser som passer, bør tilpasses den enkelte.

Verdens helseorganisasjon anbefaler dessuten at voksne med kroniske sykdommer inkluderer muskelstyrkende aktivitet med moderat eller høyere intensitet minst to dager i uken.

Hva om symptomene øker etter trening? 

En viss økning i smerte eller stivhet etter en treningsøkt betyr ikke nødvendigvis at du har gjort skade. Det viktige er hvordan kroppen reagerer over tid.

En god treningsbelastning kan innebære litt stølhet eller midlertidig økte symptomer, men plagene bør normalt være håndterbare og gradvis roe seg igjen. Dersom du gjentatte ganger får kraftige eller langvarige symptomøkninger, kan det være nødvendig å justere belastningen, øvelsene eller treningsmengden.

Ved inflammatoriske revmatiske sykdommer er det også viktig å skille mellom vanlig reaksjon på trening og tegn på økt sykdomsaktivitet. Ved en tydelig sykdomsoppblussing kan treningen derfor måtte tilpasses midlertidig.

Hvordan bør man starte?

Det finnes ikke ett riktig styrkeprogram for alle med revmatisk sykdom.

Noen kan begynne med relativt tunge vekter med en gang, mens andre trenger en gradvis opptrapping. Øvelsene bør tilpasses blant annet hvilke ledd som er påvirket, sykdomsaktivitet, tidligere treningserfaring og hva du ønsker å oppnå.

En praktisk tilnærming kan være å:

1. Velge øvelser du tåler

Det finnes som regel flere måter å trene samme muskelgruppe på. En øvelse som provoserer et smertefullt ledd kan ofte erstattes med en annen variant.

2. Starte på et passende nivå

Belastningen kan økes gradvis etter hvert som kroppen blir vant til treningen.

3. Følge med på responsen

Se ikke bare på hvordan det føles under selve økten, men også hvordan du fungerer senere samme dag og dagen etter.

4. Tilpasse underveis

Treningsprogrammet trenger ikke være statisk. Belastning, øvelser, antall repetisjoner og treningsmengde kan justeres etter hvert som toleransen endrer seg.

Bygg styrke og kapasitet over tid

Revmatiske sykdommer kan gjøre trening mer komplisert, men de trenger ikke bety at du må trene forsiktig resten av livet.

For mange kan målet være å gå fra å tåle lite belastning til å tåle betydelig mer. Det kan bety at du etter hvert kan bruke tyngre vekter, gjøre flere repetisjoner eller utføre mer krevende øvelser enn du gjorde i starten.

Det viktigste er at treningen tilpasses sykdommen og personen – ikke at sykdommen automatisk bestemmer hvor tungt du kan trene.

Hos Kapabel Helse kan vi hjelpe deg med å finne et passende nivå og gradvis bygge opp styrke og belastningstoleranse, enten du er nybegynner eller allerede trener regelmessig.

Kilder

• Fraenkel L et al. 2022 American College of Rheumatology Guideline for Exercise, Rehabilitation, Diet, and Additional Integrative Interventions for Rheumatoid Arthritis. Arthritis Care & Research.

• Cuyul-Vásquez I et al. Effectiveness of high-intensity exercise on physical function and disease activity in patients with rheumatoid arthritis: A systematic review with meta-analysis. 2026.

• Effectiveness and safety of high-intensity exercise in rheumatic diseases—friend or foe? A systematic review. Rheumatology. 2026.

• EULAR. Recommendations for physical activity in people with inflammatory arthritis and osteoarthritis: 2025 update. Annals of the Rheumatic Diseases. 2026.

• World Health Organization. WHO Guidelines on Physical Activity and Sedentary Behaviour.