Vondt under foten? - Plantarfascitt

Plantarfasitt – hva hjelper egentlig?

av Kiropraktor Martine G. Audsen

Plantarfasitt er en av de vanligste årsakene til smerter under hæl og fot, og en av de vanskeligste å få bra uten hjelp av behandlere. Typisk er smerten verst når man står opp om morgenen eller etter hvile. For mange kan dette utvikle seg til en langvarig plage – noen opplever symptomer i måneder eller år dersom de ikke får riktig behandling. Varigheten kan reduseres med opptil 1/4 for vanlige forløp, hvis man er ute i god tid. Vondt under foten kan skyldes flere tilstander og dette vil du få vurdert når du kommer til oss. Årsaker hos de som er mest utsatt: Overgangsalder Overvekt Vernesko og gåing på hardt gulv

Løping eller plutselig økning i belastning på beina.

Tidligere skader i fot eller legg Andre risikofaktorer Diabetes type 2, artrose, akillessenebetennelse, ankelstivhet nevropati, leddgikt og annen revmatisk eller metabolsk sykdom.

Hvile er sjeldent nok:

Det er lett å tro at hvile er løsningen, men forskning viser at plantarfasitt ikke nødvendigvis går over av seg selv. Derimot kan målrettet behandling og aktive tiltak korte ned tiden til man blir bra betraktelig.

Hva er plantarfasciitt – og hvorfor får man det?

Plantarfasciaen er en slags trampoline under foten som støtter fotbuen og hjelper til med kraftoverføring i hvert steg.Når plantarfasciaen overbelastes, kan det oppstå små mikroskader og irritasjon i festet mot hælbenet. Dette gir smerter – en tilstand vi kaller plantarfasitt.

Effektive behandlinger

Trykkbølge er uten tvil et fantastisk verktøy som vi bruker når vi kan. Vi kombinerer dette med flere forskningsbaserte metoder og individuell behandling for hver enkelt person ettersom årsaken er forskjellig. Erfaringen er tydelig: Pasienter som møter til behandling og gjør øvelsene sine, blir raskest og mest varig smertefrie!

I tillegg til å jobbe med bevegeligheten i bevegelseskjeden med leddmanipulasjon og muskelarbeid er det flere teknikker som er godt dokumentert for Plantarfascitt:

1. Radiell trykkbølge (RSWT)

Radiell trykkbølge er en av de mest veldokumenterte metodene. Den virker ved å:

• øke sirkulasjonen i vevet

• stimulere celler som bygger nytt bindevev

• redusere smerte ved å påvirke smerteledende nerver

• fremme reparasjon i plantarfasciaen

Hva med helt akutt plantarfasitt (<6 uker)?

Forskningen på akutte tilfeller er mer begrenset, men peker i samme retning:

• Trykkbølge kan gi raskere smertelindring enn hvile alene.

• Effekten er sterkest dokumentert når smerten har vart i mer enn 4–6 uker.

• Flere studier viser kortere tid med trykkbølge enn med konservative tiltak alene.

Kort forklart:

Trykkbølge kan brukes tidlig, men er best dokumentert ved mer langvarige plager.

2. PEMF (Pulserende elektromagnetiske felt)

PEMF er et ikke-invasivt behandlingsverktøy som brukes for å:

• redusere smerte

• dempe lokal irritasjon

• stimulere celler til reparasjon

• forbedre funksjon i vev som plantarfasciaen

Flere studier viser god effekt ved overbelastningsskader generelt, og PEMF brukes ofte som et tillegg for å støtte helingsprosessen.

3. Tilpassede øvelser via Exorlive

Opptrening av fot og legg er en av de viktigste komponentene i behandlingen:

• styrking av fotbue og ankel

• styrking av leggmuskulatur

• belastningskontroll og gradvis progresjon

Med Exorlive får du et treningsprogram i app og på nettet. De som følger dette, blir raskere og mer varig bra.

4. Løps- og ganganalyse

For de som går mye eller løper, er feilbelastning ofte en viktig årsak. Løpsanalyse gjør det mulig å avdekke detaljer som vi ikke ser på behandlingsrommet.

• korrigere teknikk

• gi riktigere øvelser

• gi bedre råd om sko og underlag

  
  

Dette gir ofte merkbar bedring i både smerte og funksjon.

Når bør man ikke behandle plantarfasitt?

Noen tilfeller krever annen vurdering:

• Mistanke om stressbrudd

• Smerte med sterk rødhet, varme eller infeksjonstegn

• Nevrologiske symptomer

• Diabetisk fotsår

• Sirkulasjonsproblemer

• Smerter som sitter et annet sted enn typisk for plantarfasciitt

En grundig undersøkelse ved førstegangskonsultasjonen avklarer dette.

NSAIDs – hjelper det?

Mange prøver ibuprofen, naproksen eller Voltaren. Forskningen viser imidlertid at plantarfasitt ikke er en klassisk betennelse, men en overbelastningsskade med degenerative forandringer i plantarfasciaen. Derfor er ikke NSAIDS en god løsning.

• NSAIDs kan gi midlertidig lindring,

• men de kurere ikke plantarfasciitt,

• og de har ingen dokumentert langtidseffekt.

De kan brukes kortvarig, men er ikke en løsning alene.

Hvor lenge varer plantarfasitt?

Ubehandlet kan plantarfasciitt vare fra 3 måneder, og i mange tilfeller over 12 måneder.

Studier viser at:

• Trykkbølge og øvelser gir raskere og bedre bedring

• Hvile alene forkorter ikke forløpet

• Aktiv behandling gir bedre langtidsresultater

Når bør man søke hjelp?

• Hvis smerten varer mer enn 3–4 uker

• Hvis det hindrer hverdagsaktivitet, jobb eller trening

• Hvis det gradvis forverres

• Hvis du vil forhindre at det blir langvarig

Jo raskere du får riktig behandling, jo kortere blir forløpet.

Oppsummering

Plantarfasciitt kan være smertefullt og langvarig, men det finnes svært gode behandlingsmuligheter.

Hos Kapabel Helse ser vi at en kombinasjon av muskel- og leddbehandling, radiell trykkbølge, PEMF, øvelser og biomekanisk vurdering:

• reduserer smerte raskere

• forbedrer funksjon

• forkorter forløpet

• gir bedre langtidsresultat

Å ta tak tidlig gir den raskeste veien tilbake til en smertefri hverdag!

Referanser

1. Gerdesmeyer et al. Extracorporeal shock wave therapy for chronic plantar fasciitis. Am J Sports Med. 2008.

2. Rompe et al. Shock wave therapy vs conservative treatments for plantar fasciitis. J Orthop Res. 2007.

3. Schwartz & Su. Plantar fasciitis: a degenerative process. J Am Acad Orthop Surg. 2014.

4. Buchbinder R. Clinical practice: Plantar fasciitis. N Engl J Med. 2004.

5. O’Malley et al. NSAIDs in tendinopathy and fasciopathy. Clin J Sport Med. 2018.

6. Markotics et al. PEMF in musculoskeletal disorders. Bioelectromagnetics. 2021.

7. Jafarnezhadgero et al. Gait changes in runners with plantar fasciitis. Gait & Posture. 2018.